Review of Phanerothyme taken from the
Norwegian newspaper
VG, 2001-09-01.
Norwegian. Transcribed by Staale Aune Fjellstad.
In the meantime found by Kristoffer on the vg site, too.
Motorpsycho – "Phanerothyme"
Columbia / Sony
Gjennom 12 år fra sin spede start har Bent, Snah og Gebhardt perfeksjonert sin Motorpsycho-sound. Og alle som kjenner Motorpsycho godt, vet at de ikke er i stand til å gi ut noe dårlig. Ei heller denne gangen.
Alt er her og litt til. De nostalgiske melodiføringene, de overraskende overgangene, den seige oppbyggingen mot sangenes klimaks, det vakuum-tette kompet, Snahs kontante gitarspill og Bents litt tynne, men særs intense vokalbruk. I tillegg har eksilkineser og assosiert livemedlem av Motorpsycho, Baard Slagsvold, bidratt med orkesterarrangementer som bare forsterker vemodet fra sekstitallet generelt og den amerikanse vestkyst spesielt.
Dermed er "Phanerothyme" kanskje blitt den mest varierte Motorpsycho-platen noensinne, iallfall i lydbildet. Den åpner med en vakker liten, akustisk ouverture, "Bedroom Eyes", før ørene får midlertidig sjokk i "For Free", en av de kvasseste rockerne fra Motorpsycho noensinne – og det sier ikke så lite!
Godbiten er likevel åtte minutter lange "Go To California", som låter mer The Doors enn noen gjenforening av Jim Morrisons gjenlevende kolleger kan makte.
Også påfølgende "Painting The Night Unreal" er en utsøkt studie av Motorpsychos patenterte låtoppbygging – først en nærmest Santana-lignende, dvelende start, før låten eksploderer mot slutten.
Mest av alt viser "Phanerothyme" at verdens mest uforutsigbare band på ett felt er blitt forutsigbare – ved å gi ut kvalitetsplater hver eneste gang!
Stein Østbø
