Review of Phanerothyme taken from the
Norwegian e-paper
AVIS 1, 2001-09-05.
Norwegian. Found at the avis 1 site by Kristoffer.

MOTORPSYCHO  Phanerothyme
Columbia / Sony

Etter fjorårets lekkerbisken Let Them Eat Cake, Motorpsychos stilsikre popalbum, er trondheimstrioen nå klar med en minst like sterk oppfølger. Phanerothyme (tittelen er forfatteren Aldous Huxleys forsøk på å beskrive opplevelsen han fikk av LSD eller mescalin) er på mange måter hardere, mer 70-tall enn 60-tall. Det er vanskelig å avgjøre hvorvidt denne er mer eksperimentell enn sin forgjenger, men det klare inntrykket jeg sitter igjen med er at Motorpsycho vil enda mer med denne platen. Den musikalske spennvidden er større, samtidig som dette tross alt er ganske stramt redigert og arrangert. Phanerothyme synes å ha en sterkere helhet enn Let Them Eat Cake. Albumets åpningsspor er den vakre "Bedroom Eyes" (1), en låt Nick Drake ville vært stolt av. Men derfra og nesten ut blir det mer action. "For Free" (2) og "B.S." (3) er begge solide gitarpoplåter, den sistnevnte med et gyngende og dumpt basstema. Her er det for øvrig adskillig lyd. Det er metall- og treblåsere, forskjellige strykeinstrumenter, alt av "tradisjonelle" rock- og popinstrumenter og en dose elektronikk. "Landslide" (4) blir litt vel løs i formen, litt vel mye jazz, mens den åtte minutter lange "Go To California" (5) stikker av med prisen for platens beste låt, en perfekt kombinasjon av The Mamas And The Papas og The Doors. Den påfølgende "Painting The Night Unreal" (6) låter som om Led Zeppelin og Santana sammen skulle gjort en låt i "Something"/ "Albatross"-landskap, mens "The Slow Phaseout" (7) er en fabelaktig poplåt som endrer karakter fra å låte som noe The Lovin' Spoonful ville funnet på til et instrumentalparti du må til King Crimson for å høre maken til, etter for skams skyld å ha vært innom en dose Sly & The Family Stone sånn omtrent anno There's A Riot Going On. Som man skjønner er kontrastene betydelige, og det er et inntrykk som forsterkes ytterligere av platens to siste spor, den nærmest pastorale "Blindfolded" (8) og den litt nifse, men flotte Gebhardt-komposisjonen "When You're Dead" (9), en real dose country noir. Altså er det ingen grunn til ikke å skaffe seg Phanerothyme. Det er en plate som enda en gang forteller alle som gidder å høre etter at Motorpsycho er et av Norges aller beste band.

Erik Valebrokk

Sammenligninger med andre plater vil alltids oppfattes som søkt, men er for eksempel dette plater som fenger vil du helt sikkert like Phanerothyme:
Super Furry Animals - Rings Around The World
World Party - Goodbye
Jumbo Sly & The Family Stone - There's A Riot Going On