Motorpsycho - You Gotta Hang On To The Trip You're On...

Review of Let Them Eat Cake taken from the
Norwegian e-zine
WAY OUT, February 2000.
Norwegian. Found at the wayout-site.

Motorpsycho
"Let Them Eat Cake"
(Sony Music / Columbia)
KARAKTER: 6 / 6

Så er den her da! Og innfrir den de skyhøye forventningene som "Trust Us" satte? Svaret er er rungende ja! "Let them eat cake" er et definitivt høydepunkt i en musikalsk karrieère som utelukkende har bestått av høydepunkter. Liksom Led Zeppelin i sin tid har også Motorpsycho bare blitt bedre og bedre, og æren hviler ene og alene på dem selv. Nok en gang viser det seg at standhaftighet og en nesten narcistisk tro på eget matriale betaler seg til slutt. Denne platen kommer til å toppe VG-lista om få uker - sann mine ord!

For en gangs skyld har ryktene stemt. "Let them eat cake" ER Motorpsycho`s bebudede pop-epos. Så la oss ta platen låt for låt.

"the other fool" er singelen som har blitt spilt til døde på radioen de to siste ukene. En perfekt åpningslåt; småpen, småskjev og med et svulstig strykerparti mot slutten som ble fadet på singelen.

"upstairs-downstairs" er Snahs' låt og høres første gang ut som Coctail-muzak med kikhoste, men åpenbarer seg senere til å bli en bitter-søt liten sak med uant dybde.

"big surprise" er The Beach Boys anno "Pet Sounds". Motorpsycho`s egen "God only knows". Platas mest umiddelbare spor.

"walking with J." Det første rocka sporet og samtidig en reise inn i Motorpsycho`s egen skrudde versjon av 60-talls psychedelia. Blåserne på denne er av en annen verden.

"never let you out" Gebhart gjør en Ringo Starr og pøser på med enda mer 60-talls referanser.

"whip that ghost (song for a bro')" Jazz-referanser til bl.a Coltrane og Davis ligger som tjukk tåke over låten og er samtidig en av platens vakreste øyeblikk.

"stained glass" er Motorpsycho på sitt mest lavmælte og er samtidig den låten som mest typisk for bandet. Tenk på "Radiance freq." fra "Trust Us" og du forstår hva jeg mener.

"my best friend" Vakker, vill og kåt. Denne kunne vært tiltenkt Tre Små Kinesere. Pop-musikk kan ikke gjøres bedre enn dette.

"30/30" Avslutningssporet. Sæther & Co. på sitt mest krevende. Sonisk støy-pop som bare Motorpsycho kan.

Det var det. "Let them eat cake" tikker inn på drøye 45 minutter - en usedvanlig knapp affære til Motorpsycho å være. Men på disse minuttene har de klart å lage en CD som de færreste artister kan drømme om.
"Let them eat cake" er Motorpsycho`s mest tilgjengelig album noensinne og samtidig deres aller beste. Snakk om hat-trick!

Major Tom


[record reviews: let them eat cake]
	Motorpsycho: Let Them Eat Cake Review of Let Them Eat Cake taken from the Norwegian e-zine WAY OUT, February 2000. Norwegian. Found at the wayout-site. Motorpsycho "Let Them Eat Cake" (Sony Music / Columbia) KARAKTER: 6 / 6 Så er den her da! Og innfrir den de skyhøye forventningene som "Trust Us" satte? Svaret er er rungende ja! "Let them eat cake" er et definitivt høydepunkt i en musikalsk karrieère som utelukkende har bestått av høydepunkter. Liksom Led Zeppelin i sin tid har også Motorpsycho bare blitt bedre og bedre, og æren hviler ene og alene på dem selv. Nok en gang viser det seg at standhaftighet og en nesten narcistisk tro på eget matriale betaler seg til slutt. Denne platen kommer til å toppe VG-lista om få uker - sann mine ord! For en gangs skyld har ryktene stemt. "Let them eat cake" ER Motorpsycho`s bebudede pop-epos. Så la oss ta platen låt for låt. "the other fool" er singelen som har blitt spilt til døde på radioen de to siste ukene. En perfekt åpningslåt; småpen, småskjev og med et svulstig strykerparti mot slutten som ble fadet på singelen. "upstairs-downstairs" er Snahs' låt og høres første gang ut som Coctail-muzak med kikhoste, men åpenbarer seg senere til å bli en bitter-søt liten sak med uant dybde. "big surprise" er The Beach Boys anno "Pet Sounds". Motorpsycho`s egen "God only knows". Platas mest umiddelbare spor. "walking with J." Det første rocka sporet og samtidig en reise inn i Motorpsycho`s egen skrudde versjon av 60-talls psychedelia. Blåserne på denne er av en annen verden. "never let you out" Gebhart gjør en Ringo Starr og pøser på med enda mer 60-talls referanser. "whip that ghost (song for a bro')" Jazz-referanser til bl.a Coltrane og Davis ligger som tjukk tåke over låten og er samtidig en av platens vakreste øyeblikk. "stained glass" er Motorpsycho på sitt mest lavmælte og er samtidig den låten som mest typisk for bandet. Tenk på "Radiance freq." fra "Trust Us" og du forstår hva jeg mener. "my best friend" Vakker, vill og kåt. Denne kunne vært tiltenkt Tre Små Kinesere. Pop-musikk kan ikke gjøres bedre enn dette. "30/30" Avslutningssporet. Sæther & Co. på sitt mest krevende. Sonisk støy-pop som bare Motorpsycho kan. Det var det. "Let them eat cake" tikker inn på drøye 45 minutter - en usedvanlig knapp affære til Motorpsycho å være. Men på disse minuttene har de klart å lage en CD som de færreste artister kan drømme om. "Let them eat cake" er Motorpsycho`s mest tilgjengelig album noensinne og samtidig deres aller beste. Snakk om hat-trick! Major Tom Back to the Record Reviews page...